|
Når man begynner behandlingen innledes en ny epoke i livet. Man får lære at alkoholisme / rusavhengighet er en kronisk, progressiv og dødelig sykdom. Den kan ikke helbredes, men vi kan lære oss å leve et fullverdig og rikt liv med den.
Det forutsetter at vi avholder oss fra enhver bruk av rusmidler for all fremtid.
Det er nødvendig for at resten av livet ikke skal bli en gledesløs tilværelse i stadig kamp mot fristelsen til på ny å søke glede, trøst eller glemsel i rusen. Før mente vi å finne dette i rusen.
Vi må frigjøre oss fra det gamle livsmønsteret, der alkohol / rusbruk inngikk som en naturlig del i privatlivet og i selskapslivet. Og der det stadig oftere, og gjerne i perioder, forekom overdrevent rusmisbruk sammen med rusvenner eller i enerom.
Når man kommer tilbake i hverdagen begynner den mest krevende fasen i vår frigjøring fra avhengigheten og de skadene alkoholen / rusen har påført oss.
Det er bare de færreste som kan klare det på egen hånd.
Vi vet at det langvarige forbruket har påført hjernen en skade. Denne skaden har svekket evnen til å planlegge livet og forutsi konsekvensene av våre handlinger. den har svekket evnen til å mestre alkohol/rusproblemet med viljen alene. Men denne hjerneskaden vil lege seg selv i løpet av 1 -2 år, forutsett at vi ikke nyter rusmidler.
Det er i denne perioden vi har ett særlig behov for hjelp.
Formålet med ettervernet er å støtte utskrevne klienter fra behandling i deres arbeide med å bevare et rusfritt liv. Det skal være en bro mellom behandlingen og livet etterpå -i familie og vennekrets, i arbeidslivet og i den alminnelige sosiale omgang.
Det tas særlig sikte på: - at ved samarbeide i selvhjelpgrupper (etterverngrupper) å oppmuntre til mellommenneskelig kommunikasjon, til å åpne seg og gi utrykk for gleder og bekymringer, tanker, meninger og erfaringer -til å be om hjelp og å tilby hjelp.
- å styrke motiveringen for å bevare det rusfrie livet, styrke evnen til å motstå presset, oppfatte og gi akt på faresignalene og forebygge tilbakefall.
- å være til støtte for den enkelte ved kriser og vansker som måtte inntreffe, og være rede til å intervenere i tilfeller av tilbakefall.
Det er derfor ettervernet finnes.
|
|